Resultatet av prosjektet

Kvinnene bruker lånet som startkapital for å etablere inntektsgivende virksomhet. Den lokale koordinatoren vurderer hvilke kvinner som blir tilbudt lån. Det er lange ventelister.

 

Noen eksempler på hva som etableres:

Leie av jord og dyrking av grønnsaker og frukt. Kjøp og salg av fisk og skalldyr. Utvinning av olje fra kokosnøtter og palmenøtter. Bakeri. Hønseri. Frisørsalong. Systye. Butikker (gjerne ei kasse på hodet, eller en liten bod i veikanten) for kjøkkenutstyr og husholdningsartikler. Kjøp og salg av brukte barneklær. Produksjon av såpe, hårkrem, talkum. Lista kan gjøres mye lenger. Her er ingen mangel på fantasi og planer.

 

Gjennomgangstonen er at mikrolånet «has improved my life a lot.» Dvs at inntekter og overskudd gir mulighet til å kjøpe mat, medisiner og skolemateriell. For det aller fleste betyr ikke lånene at fattigdommen blir borte. Men fattigdommen blir litt mindre – og livet litt lettere – for låntageren og hennes familie. Takket være ordningen, kan barn fullføre grunnskolen, og ungdommer tar videregående utdanning. Akkurat dette gir kanskje det største håpet for framtida. Tilbakebetalingsprosenten er svært høy, nærmere hundre. De få gangene som lånet ikke blir betalt tilbake, har det overveiende sin begrunnelse i sykdom, død, eller uheldige omstendigheter som avlingsvikt eller lignende.

 

Det fantastiske med mikrofinans er jo at pengene går i sirkulasjon, derfor kan AWIP holde på nær sagt i det uendelige med en innsamlingskapital på noen få hundre tusen kroner. Imidlertid : Jo flere penger som kommer inn i AWIP-banken, dess flere kvinner vil få mulighet til å låne. At lånene er rentefrie, er et bevisst valg.

 

Pr juli 2016 har 860 kvinner, fordelt på 40 grupper, tatt opp minst et lån. Mange av kvinnene har fått flere lån, opp til fem de første årene, senere justert til maks to. Dette hovedsakelig for å videreutvikle opprinnelig etablering. F.eks har ei kvinne utvidet systua til å bli en skole hvor unge jenter tas inn for opplæring. Sommeren 2016 ble det bestemt å omorganisere AWIP. Dette for å sikre at prosjektet fortsetter å fungere i framtida, uavhengig av hvem som startet det i Norge og uavhengig av lønnet koordinator i Ghana. Det er en god del innsamlede penger i omløp allerede, og disse bør forvaltes også om det en gang blir slutt på innsamlinga. Kvinnene tilknyttet AWIP i landsbyen valgte derfor en gruppe på 12 «selected women». F.o.m. 2018 blir denne gruppa hovedansvarlig for å bestemme hvem som skal få lån, og for tilbakebetaling av pengene innen fastsatt tid. Lånene skal gå til enkeltkvinner, ikke grupper. Mangeårig koordinator Victoria går inn i ansvarsgruppa som ulønnet medlem. Gode rutiner vil sikre samme kontroll med pengene som før. I Norge fortsetter vi å ha jevnlig kontakt med kvinnene. «The selected women» skal i utgangspunktet låne ut de samme pengene som allerede er samlet inn og i omløp. Hvis det kommer inn gaver på konto i Norge også etter omorganiseringen i 2018, vil de bli overført som friske penger.

 

Nesten alle lånene genererer flere arbeidsplasser enn til den ene låntageren. Hvis ei kvinne f.eks dyrker grønnsaker, må noen leies inn til å frakte avlinga til markedet, der noen kjøper den for å selge videre osv. Det er under vurdering å tilby større lån til den eller dem som planlegger en større etablering som kan gi flere ansettelser med fast lønn.