Bakgrunn for prosjektet

Sommeren 2002 var jeg, som initiativstager Anne-Kirsten Lyngstad, på feriereise i Ghana i Vest-Afrika. Der kom jeg tilfeldigvis i kontakt med noen familier i landsbyen Assorko-Essaman. De ba om hjelp til å leve et liv der ungene kunne slippe å gå sultne til sengs og få mulighet til utdanning. I en sånn situasjon er det lett å tenke: Hadde jeg bare hatt penger å gi bort til disse familiene, eller til å bygge en skole eller en helseklinikk. Etter lange diskusjoner med afrikanske venner, i særdeleshet Fredric B.Johnson, begynte imidlertid tankene å forme seg om andre måter å bidra på. Nærmere bestemt mikrofinans, altså å tilby små lån til dem som ellers ikke ville fått lån i en vanlig bank. Lån som kan brukes som startkapital for å etablere en egen arbeidsplass, som igjen gir inntekter. Altså hjelp til selvhjelp.

Slik ble AWIP til. Navnet var det kvinnene i prosjektet som bestemte.

Mikrofinans er ikke veldedighet, men hjelp til selvhjelp. Kvinnene ønsker ikke å bli synes synd på. De trenger penger slik at de kan komme igang med noe som gir dem inntekter. Mange er villige til å ta opp lån i vanlige banker med høye renter, men de blir nektet låneopptak pga mangel på sikkerhet i form av fast jobb eller eiendom. Når det kommer et tilbud om rentefrie lån fra ei dame i Norge, sier kvinnene at “du kommer fra himmelen”. Mitt svar er at det er jo dere som gjør jobben, som er initiativrike og arbeidssomme og får til mye med små midler. Pengene dere får låne er gitt av kvinner og menn i Norge, ikke av meg personlig.